Os by Night & Fog #4 (2024-12-10)

Å dra sørover er ofte bra når målet er bar, eller snarere mer bar barskog. Men det ble i dag med håpet. Innafor opplevelse, men jeg er ikke like opptatt av å bygge karakter som tidligere, så bruker litt tid på å finne fram pisken. Puster etter hvert tilfredsstillende, mens låra er i en vaniljesausskrikende tilstand. Løp uten kompass, siden jeg misliker psykisk smerte i tommelen. Uansett fint å finne måter å kompensere for vel lyse lysforhold (snø og en måne med relativ høy promille). Alltid litt eksotisk å løpe i Bjøreggan. Løpende på de flotte eskerne kunne jeg ved gjentatte tilfeller kjenne en varm vind som ga bud om væromslag, mens dødisgropene bidro med nedkjøling. Overnevnte vind bar også med seg en odør fra komposteringsanlegget på Torpet. Og plutselig befant jeg meg i barskog vesentlig lenger syd, i områder med en vesentlig mer mangelfull avfallshåndtering.