Velkommen til mitt digitale arkiv over kart og veivalg!

Endelig skulle jeg få debuten på lang gafla nattetappe på en stor stafett. Så virkelig fram til utfordringa. Skjønte at terrenget var utfordrende da differansene tidlig ble store og mange topplag spiste karameller. Etter en seig start snudde Sindre skuta og jeg fikk gå ut ca. 6 min bak med relativt mange lag i nærheten.

Spesiell atmosfære på vei ut. Masse støv og folk over alt. Handlet om å være rolig gjennom første gaflingsparti. 1. post var ekkel og blir kanskje vel omstendelig. Fryktelig usikker inn i 2. Får ikke taket på noe. Leser meg relativt fort inn, men havner på halen av en gruppe på 4-5 mann videre.

Langstrekket til 5. løses bra. Gruppa splitter seg. I utgp bra plan til 6., men trekker mot de andre. Unødvendig. Videre sitter postene bra, muligens litt dårlig trasevalg her og der. Skjønner etter 9. at vi går inn i et gaflingsparti. Veldig mye folk, men orienterer selvstendig og bra. Virkelig en opplevelse. Etter gaflingspartiet er det ingen løpere bak. Plukker KR til 18., men han virker ikke helt i vater.

19. strekket løses helt ok. Kunne nok med fordel ha løpt venstre for jordet. Synes heller ikke hogsten etter veien ser helt bra ut. Minimerer derfor tid på den. Spesiell følelse å cruise bortover ryggen mens sola slumrer. Fra å være en skog mettet av folk var jeg nå mutters alene, ikke ett eneste lys å skimte - verken foran eller bak. Nyter det virkelig. Usikker inn i 21. Vanskelig å se at steinen ligger i søkket. Nervøsiteten øker også da jeg innser at jeg blir overvåket av en summende drone.

Begynner å bli sliten. Trøttheten manifisterer seg i en dum bom på 24. Tenker at 25. strekket isolert sett løses best med en variant rett på, hvor man utnytter div tråkk fra damestafetten. Synes posten ser skummel ut rett på, så går for det trygge venstreveivalget. De ekstra høydemetrene er tøffe, men da gjøken våkner til liv over siste bakketopp er ikke ting så ille likevel. Plutselig er Eidsmo foran - også han ikke helt i vater. Hubmann kommer inn i 28. så får opp tempoet noe. Tar igjen TuSu som roper på elgen. Litt usikker inn i 29., men ror den greit i land. Tenkte at spurten i år var lett, men ordentlig sliten de siste 100 metrene.

Virkelig en fin opplevelse. Jevnt over solid orientering. Klarer ikke å være klinisk når jeg løper med andre, men har i det store og hele god kontroll. Skulle gjerne hatt mer å trøkke på med, men kan kanskje ikke forvente mer. Laget fortsetter med solid og trygg stafettløping. Deilig at Bojan holder unna for jagende lag og løper oss inn til en 14. plass.

Långa er lite hokus pokus, i alle fall i tilfeller hvor du ikke betrakter forberedelsene som gode nok til å utgjøre en forskjell framme i gruppa. Troa på at formen skulle være tilstrekkelig til å henge på de fleste, men at arbeidsinstruksen - gitt en god gruppe skulle være enkel: spare krefter. Liten passiar med Bakmann før start. Han sier vi må kjøre, jeg jatter med. Bra trøkk i starten. Generelt lite stuerene posttakinger. Men føler i situasjonen at det er lite jeg kan gjøre med det. Om denne långaepisoden skulle hatt et soundtrack skulle et trekkspill hatt en sentral rolle. Stort sett brukbart plassert i gruppa. Tålelig kontroll fysisk, men bekymrer meg litt for at venstrelåret snakker til meg på et språk jeg ikke forstår. Hadde hørt snakk om veistrekket og hadde en viss respekt for det. Tenkte at hvis jeg overlever det, skal det gå fint til mål. Typisk at farten går opp og at feltet strekkes ut. Det skjedde derimot ikke og feltet klumpet seg. Gikk derfor opp i tet og tenkte at opplevelsen i ettertid kunne bli mer minnerik ved at jeg faktisk hadde ledet gruppa. Selvfølgelig litt shaky i orienteringa, men treffer greit på 21. strekket. Skjærer seg totalt på 22. post. Vifteform og jeg tror ved et tidspunkt at jeg vet best. Uff. Fortsatt brukbar appetitt, så prøver å spise meg litt inn på gruppa igjen. Sett i ettertid kunne jeg nok ha tatt mer ansvar tidligere. Føler dog at långa handler om å minimere risiko og kunne nok ikke ha utgjort en veldig stor forskjell fra eller til. En 20. plass ble det, noe vi var helt ok fornøyd med.

Satt i Skellefteå Arena og bivånet det som utspant seg senere denne morgenen gjennom småfuktige øyne. Frysningene kom og gikk - en enorm idrettsopplevelse rett og slett. Hu og Hei.