Stigtomtakavlen (17.04.2014)

Plutselig var løpsformen på plass :)

S-4: Gutta på 1. og 2. etappe løp kanonbra og sendte meg ut i rygg på Turun Metsänkävijät. Som forventet var det bånn pinne til startpost. Og det fortsatte jaggumeg innover mot 1. post. Kroppen kjentes fin ut og siden etappen var ugafla, tenkte jeg at nå skal vi se hvor langt det rekker. Planen var å kontrollere underveis, men det gikk bare sånn delvis. Det gikk så sjukt fort at jeg hadde nok med å spurte på og orientere veldig grovt. I ettertid ser jeg at vi lå ned mot 4-blank innover bergrabbene. Ned mot post 3 ante jeg at han ikke kom til å ta det rolig tilbake opp bakken mot post 4 (TV-post), og hvis jeg mista ham, ble det et annet tempo videre. Da var det bare å ta et magadrag og kline til. Jeg ble visstnok observert på tv-posten med et desperat uttrykk. Etter målgang fikk jeg en vantro kommentar fra treneren "- På passering av meldepost så det ut til at du hadde tatt innpå teten". Det gikk latterlig fort. Tror nesten det var rekord.

4-5: Taktikken funka delvis. Jeg løp ham inn igjen, men hadde ikke nok kontroll inn i post 5. Egentlig burde jeg tatt styringa sjøl, for jeg hadde jo kontroll opp stupa etter kraftlinja, men jeg hadde nok litt for mye respekt for finnen. Og når han bomma, så blei jeg med. Etter en god runde (hvor jeg lot ham gå), fant jeg posten. 3:20 min bom.

5-6: Ensam i skogen, men nå hadde jeg lært hvor langt ned gasspedalen skulle trykkes. Egentlig god kontroll, men klarer å gli forbi posten og får en liten runde. 0:30 min bom.

6-8: Fremdeles alene og gjør ting enkelt - i tillegg til å være nøye på retninga. Og sannelig kommer vår venn, finnen, inn i posten fra motsatt side og setter fart på langstrekket.

8-9: Både jeg og finnen har fått oss et par på kassa, og nå merker jeg at han er litt tammere. Det går fremdeles unna, men ikke like hinsidig. Orienteringen er også litt grovere, så det går greit å ha kontroll sjøl.

9-10: Etter 1/4 av strekket plumper finnen til brystet uti ei myr, og han er såpass nyttig at jeg sjekker at han kommer seg opp igjen. Etterpå går det dessværre gæernt igjen. Jeg slipper kontakt med kompasset og drar ned feil rygg. Skjønner etterhvert at jeg er ved en stein under postnummeret og basker meg bort lia til posten. 2 min bom. Og finnen er borte igjen.

10-12: Det drar seg mot avslutning, og inn mot runding er det bare å stille inn kompasset og gi gass igjen. Når jeg nærmer meg posten, ser jeg at det vrimler i lykter et stykke foran meg. Klynge.

12-13: Holder åskanten bortover og finner posten greit når en "åsgardsrei" på ca 10 løpere dundrer inn mot høydepunktet etter en sving på motsatt kant.

13-15: De siste par strekkene går det skikkelig unna, men beina er fortsatt fine, så jeg klemmer forbi et par mann her og der.

15-M: Inn mot sistepost er det langspurt på alle sammen, og jeg smetter forbi et par som ikke kom på at en det går an å kutte svinger. Og rett foran meg i målstemplinga er finnen igjen. Fine greier.

I etterkant fikk jeg høre at "finnen" var Esa Huttunen og visstnok finsk mester i nattorientering, pluss et par andre medaljer. Synd at han ikke var helt i slag o-teknisk *kremt*

Vanligvis er jeg fornøyd når jeg går reint og er 1 min/km bak de beste. Denne gangen fikk jeg flere hyggelige kommentarer på at det var en bra etappe - til tross for at jeg har nesten 6 min postbom. Hadde vært artig å løpe på 37 min (bestetid var 37:17), men jeg får ta med meg at det fysikken satt som ei kule for en gangs skyld. Heftig å prøve rak etappe med godt heng i alle fall!