Velkommen til mitt digitale arkiv over kart og veivalg!

Overrasket over å få långa. Begrensa med trening, både av typen relevant og irrelevant. Men etterhvert veldig glad for å få muligheten. Om det er en natt for alt, så var dette natten for å debutere på långa for mitt vedkommende. Hadde få referansepunkter på form, men heldigvis var de få jeg hadde relativt ok, og de ga i utgp trygghet på at jeg var god nok til å henge på de fleste med hodelykt i tung skog. En generell usikkerhet og spenning knytta til å løpe en ny type etappe, sammen med en spesifikk usikkerhet knytta til å evt skjøtte orienteringa på egenhånd, samt en distanse som var for lang, sett i lys av fersk trening. Betryggende at laget var såpass godt forspent på de 4 første.

Ja, for laget var godt forspent og jeg så en periode ut til å gå ut "ensam i tet". Merket hvordan kroppen var i helspenn. På sett og vis en lettelse når Eirik blir tatt igjen mot slutten. Går ut sammmen med gode løpere jeg hadde en stjerne bak i form av Svensk og Granqvist.
Innstilt på fart fra start, siden gode lag gikk ut i skuddläge bak. Jeg har dog ikke noe behov for å bidra med fart. Først handlet det om å komme såpass langt og bli såpass trygg at jeg kunne være sikker på at jeg kunne holde distansen.

Gruppa misser til 2. post, men skjønner etterhvert tegninga og Emil geleider oss inn i posten. Litt kaotisk snakk ut av posten. Personlig foretrekker jeg ganske direkte første halvdel og venstre rundt på slutten, men det betyr ingenting når Svensk tar kommandoen. Treffer vel ikke helt stuerent og når vi kommer ut på stien halvveis ser vi en ensom Lukas. Han kjører
bra på videre. Seigt opp myrdraget siste del (jeg tror en stund vi løper myrdraget retning veien). Personlig bruker jeg minst mulig tankekraft og tenker ikke på andre løpere enn de jeg ser i gruppa.

Med Lukas i front løper vi fort og bra.Følger med på kartet i underholdningøyemed og ikke alltid enig, men vet godt hva som er mest bærekraftig i lengden. Emil er utbryter en gang i blant, men virker bare som han gjør det litt for moro skyld.

Nedover veien til 11. ser jeg på resten av løypa for første gang. Innser at nøkkelen blir å komme seg tørrskodd mentalt gjennom langstrekket. Har stort sett ligget blant de bakerste. Grei kontroll, litt kokt i de verste bakkene, men prøver bare å løpe smart. Starten av 13. strekket er tøft, men slipper passe mye til at luka kan løpes inn. På 13. vet jeg at dette kommer til å holde. Fint område videre. Lukas fortsetter å være et beist.

Ingen reel sjanse når farten går opp i den løpsbetonte avslutninga. Hadde tenkt at jeg skulle legge det moralske kompasset i baklomma om jeg skulle få muligheten til å veksle først. Beina tilater dog bare at trekkspillet dras ut for siste gang og blir stående i utdratt posisjon. Kanskje bare litt for tilfreds?

Fint å få oppleve 10mila på ordentlig både i form av nattløping og generell skuing på arena etterpå. Laget gjør en innsats vi skal være tilfreds med alle usikkerheter tatt i betraktning.