10mila Ungdomskavlen 4.etp (28.04.2018)

Hadde lenge sett frem til denne stafetten. Laget var bra, og vi visste at vi kunne være med høyt oppe. Laget løper kjempebra på de første etappene, og jeg blir sendt ut i tet sammen med Espoon Suunta. Høyt spenningsnivå ut fra start. Var litt usikker på kropp og form etter sykdom siste uka. Velger sikkert til første ved å dra rundt på sti. Løper fort og får e luke på Espoon Suunta på ca 7-8 sek. Kløner til veivalget mot 2, og vi er sammen på andre post. Legger meg i rygg og kontrollerer mot 3. Sniker meg forbi mot 4, og har lyst til å løpe i fra, men får en dårlig trase ut fra posten og vi er sammen igjen. Mot 5 legger jeg meg bak selv veivalget ikke er veldig bra. Løper forbi på stien og får noen meter, men kløner med traseen inn i posten og vi er sammen igjen. Side om side til 6.Til 7 er utgangsretningen litt dårlig uten at jeg legger merke til det. Blir litt for opptatt av hva finnen gjør, og mister litt kartkontakt. Hadde en grov plan om å passere den store høyden midtveis på strekket. Ser ikke denne når jeg løper og tror derfor at vi er på høyden midtveis på strekket, når vi kommer opp på kollen hvor posten ligger. Registrerer at han trekker mot høyre, mens jeg fortsetter videre. Plutselig er jeg nede ved det gule/grønne området, og innser hva jeg har gjort. Løper opp igjen, men presterer å bomme på nytt inn i posten. Verden raser litt sammen, og er utrolig forbanna på meg selv. Løper det jeg har mot de neste postene og ser han over jordet. Har et lite håp når jeg ser at jeg nærmer meg, men klarer ikke ta han igjen.

Ubeskrivelig skuffende å rote bort en slik mulighet. Følte jeg hadde god kontroll på han når vi løp sammen, og kjente at jeg var sterkere fysisk enn han. Er veldig kjipt å ødelegge for laget også. Kan ikke skjønne i ettertid hvordan jeg klarte å gjøre den feilen jeg gjorde. 2.plass er bra i en så stor stafett, men er surt når jeg roter bort noe i en slik situasjon.