Smaaleneneløpet 2014 (13.04.2014)

Var misfornøyd med egen innsats i Lørdagskjappen, og innså at jeg er nødt til å være mer rolig og fokusert (dvs. mindre gira), for at orienteringa skal flyte. Kom meg derfor vekk fra samlingsplass i god tid før egen start, og fikk en lang og rolig oppvarming. Etter å ha sett på kartoppslaget, var taktikken å kjøre rett på hele veien. Det eneste jeg sa til meg selv før løpet, var at jeg skulle ta opp kartet, snu det mot nord, og bestemme meg for veivalget til første mens jeg løper mot startpost. Da pleier alt å gå av seg selv videre.

S - 1: Vurderte rett på, men syntes det så mye raskere ut å løpe lysløypa. Presset på det jeg kunne, tok av i knekken, og kjempet meg over noen grøfter før det var opp og inn i posten. (1. brudd mot rett-på-taktikken)

1 - 2: Merket at det var vått og høy lyng i terrenget, så også her løp jeg rundt på sti så fort jeg kunne. Tok av fra den lille stien der den krysset hjelpekurve, og hadde kurs rett inn i posten. (2. brudd mot rett-på-taktikken)

2 - 3: Hadde lest inn dette strekket på forhånd, og så ikke noe annet alternativ enn rundt venstre. Litt vanskelig å følge stiene faktisk, men fint gjennomført. (3. brudd mot rett-på-taktikken)

3 - 4: Ganske opplagt hva som lønner seg her. Presset fortsatt hardt fysisk, og så posten fra stien. (4. brudd mot rett-på-taktikken)

4 - 5: Løp på kursen og passet på å holde meg til venstre for kollene. Hadde kontroll med grøfta i det grønne, og visste at jeg skulle litt til høyre da jeg kom opp på platået.

5 - 6: Hadde lest inn dette strekket tidligere, og gledet meg til enda mer stiløping. Presset bra, og hadde fin kontroll fra huset over ryggen, via den store steinen, det flate myrområdet og så rett inn i posten. Så foranstartende Espen Fiskum stemple på 6., og ble veldig fornøyd. (5. og siste brudd mot rett-på-taktikken).

Til nå har jeg på 5 av 6 strekk løpt rundt på sti, selv om tanken på forhånd var at det kom til å bli mye rett på. Man vet aldri hvordan løypa er før man har startet!

6 - 7: Veldig greit fram til veien. Var litt usikker etter bekken, men innså at posten kom til å dukke opp om jeg bare løp oppover på kurs.

7 - 8: Hadde sett på strekket tidligere, og konkludert at det bare var å finne en fin trasé rett på. Fikk hjelp av ryggen til Espen, og syntes det gikk tungt å ta ham igjen. Delvis begynte jeg å bli sliten, men Espen er også veldig løpssterk, så jeg ble ikke bekymra. Mens jeg løp oppover de bratte bakkene i starten av strekket, så jeg at det gikk et fint drag ned til en sti, så jeg løp der. Til slutt var det full skjerpings fra høydepunktene, forbi den gule myra og ned i posten. Så ikke Espen, så trodde jeg hadde løp fra ham.

8 - 9: To koller, én bekk, og deretter ned bak skrenten. Espen kom inn i posten samtidig som meg, så jeg hadde nok ikke klart å løpe fra ham likevel...

9 - 10: Greit strekk. Begynte å bli veldig sliten her.

10 - 11: Planen var egentlig å løpe rett på. Men jeg var så sliten at jeg holdt på å dø, så i desperasjon etter sti ombestemte jeg meg og tok til venstre for det forbudte området. Passet på å holde meg godt utenfor skraveringen (som ikke var markert i terrenget), og fant stien fint. Etter litt løping på stien så jeg ryggen til Espen, og lurte på hva han hadde gjort. (Det viste seg i ettertid at han hadde løpt rett på, til høyre for det forbudte området, og tjent på det).

11 - 12: Hadde ganske mange løpere foran meg her, og var fryktelig sliten. Løp på kurs og presset så godt jeg kunne.

12 - 13: Utrolig tungt i myra. Bommer ingenting, men taper mye på dette strekket.

13 - 14: Utnytter ryggene så godt det går, og kjenner at jeg har litt krefter igjen.

14 - 15: Deilig med et strekk uten så mye lyng og myr! Har plutselig masse krefter i beina igjen! Tetter (nesten) luka fram til Fiskum.

15 - 16: Planen var å løpe helt rett på, men gled litt ut til høyre, og skjønte ikke helt hvor jeg var. Plutselig var det en post med riktig kode der.

16 - 17: Fikk en blåbærbusk vikla inn i skolissene, og etter et mislykka forsøk på å rive den ut, lot jeg den henge på. Enkelt post. Bare å løpe på kurs til den åpne skogen tok slutt.

17 - 18: Gæmp.

18 - 19: Løp i kø bortover her, og syntes det var litt vanskelig å passere folk. Holdt meg lengre til venstre enn Espen. Hadde null kontroll gjennom det grønne, men løp på kurs og visste at jeg kom til å treffe et åpent område. Kjempet det jeg kunne over kollen og ned i det neste grøntfeltet. Fikk oppmuntrende heiing fra Eirik Haverstad, og så Anders T. inn i 19.

19 - 20 - 21 - mål: Bare å presse på. Veldig stive bein.

Konklusjon: Godt fornøyd med løpet! Var rolig og fokusert, og ikke redd for å bomme. Visste hvor postene var skulle være før jeg hadde sett dem, og da er orientering utolig morsomt!