Velkommen til mitt digitale arkiv over kart og veivalg!

Å dra sørover er ofte bra når målet er bar, eller snarere mer bar barskog. Men det ble i dag med håpet. Innafor opplevelse, men jeg er ikke like opptatt av å bygge karakter som tidligere, så bruker litt tid på å finne fram pisken. Puster etter hvert tilfredsstillende, mens låra er i en vaniljesausskrikende tilstand. Løp uten kompass, siden jeg misliker psykisk smerte i tommelen. Uansett fint å finne måter å kompensere for vel lyse lysforhold (snø og en måne med relativ høy promille). Alltid litt eksotisk å løpe i Bjøreggan. Løpende på de flotte eskerne kunne jeg ved gjentatte tilfeller kjenne en varm vind som ga bud om væromslag, mens dødisgropene bidro med nedkjøling. Overnevnte vind bar også med seg en odør fra komposteringsanlegget på Torpet. Og plutselig befant jeg meg i barskog vesentlig lenger syd, i områder med en vesentlig mer mangelfull avfallshåndtering.

Veldig glad for å få muligheten til å løpe denne etappen i år. Lys natt og høvelig god form. Alan løper solid på første og går ut i kontakt med teten ca. 30 sek bak. Merker meg ut ryggen til Kinneberg tidlig og tenker i alle fall at han setter en god fart - ikke for fort, ikke for sakte. Beleilig at vi også har samme gafling. Går fint gjennom fram til første TV (4. post). Ser teten mellom 20-30 sek foran. Kjenner at ting svarer greit, men kjenner også at starten har kosta. Greit gaflingsparti videre, roer litt ned i bakkene, stresser ikke med å ta posisjoner. Lang linje bort til 8. Ser grøntfeltet i bakkant og vet hvor jeg skal når feltet deler seg. Deilig å se teten på veien hakket nærmere enn tidligere. Suller det dog til i utgangen av 10. og havner litt på etterkjelken. Inn i gaflingspartiet er jeg litt på etterskudd, vil lenger til venstre og justerer inn. Heldigvis er mine venner på samme gafling enda lenger til høyre og jeg får den først. Litt for nonchalant inn i 12. Alle i gruppa går i L, vet dog at jeg er til høyre for posten og leser meg raskt inn. Ok til neste. Følger tråkket og havner vel lavt. Fint fram til veipassering. Lugn og fin, selv om det er litt vann mellom båtene. Samler seg fint på transportstrekket til 20. En solid gjeng på tur inn i M-posten. God kontroll i inngangen med søkk skrent (med post). Hva som skjer videre er et lite mysterie. Vi suller rundt der i ca 2,5 min. Fullstendig kaos, og vi måtte vel nesten ha gått over posten flere ganger. Imponerende, siden poster på jukola er ordentlige installasjoner. Er langt framme i gruppa nå. Halvdårlig gjennomført til 25. Knoter ved vannet og finner ikke den lille stien, selv om jeg følger merkebåndet (kan se ut som merkebåndet hang litt for langt inn). God kontroll på tempoet, gjentatte grøftekryssinger er krampesnadder, så fint at vi snart er i mål. Gjør en dum vurdering til 28. siden tråkkene går slakt høyre. Kaver meg fram i høyt ris sammen med et par andre lag og taper vel 45 sek og mange posisjoner. Seigt innløp med kramper i begge legger. Totalt sett en solid etappe med stort sett god kontroll fram til den store bommen, selv om jeg ikke gjør så mye ut av meg. Bommen i seg selv er jukolas største mysterie, føler at det er lite vi kunne ha gjort annerledes. Laget nr. 31 - noe som er skuffende. Relativt tett stafett (bak de første lagene), og da må vi knipe de minuttene vi kan. Føler forsåvidt ikke det er så mye som skiller oss fra en hederlig plassering.

Spennende med langdistanse. Har ikke løpt så mange av de de senere årene. Først og fremst ønsket jeg en fin opplevelse. Og sett i ettertid føler jeg at jeg fikk det jeg var ute etter. Starten halvdårlig med postbom i 2. og dårlig veivalg og gjennomføring til 3. (nøler noe grasalt inn i posten). Herifra og inn synes jeg gjennomføringen er god. Er en del stabbing, men visner ikke. Maler jevnt, med en liten mental brems. Alt er ikke like gjennomtenkt. Kunne nok med fordel ha gjort et knippe mer smarte vurderinger siste del av 11. strekket. Plukker opp Henrik Aas her, og det bidrar til at jeg evner å opprettholde et visst trykk inn til mål. Positivt at jeg holder hjulet i gang på en høvelig god måte.

En hissig vår i Nord-Østerdalen gjorde at jeg i år stilte på startstreken på vårløpa med en viss skogsfølelse. Takk herren for solsfylte sørvendte skrålier. Likevel spennende å se om man klarer å finne fram. Konklusjonen er vel at det ser sånn høvelig greit ut. Første del av løypa har jo en åpen karakter og bød ikke på store utfordringer, bortsett fra noen traseer som med fordel kunne ha vært bedre og noen småsleiver inn i et par poster. 11. er svakt. Slipper kartet litt tidvis, løper dårlig på retning og evner ikke å korrigere. Dumper ned i ravinene og blir vel deffensiv til 13. Langstrekket til 17. blir også en dårlig mellomvariant. Grei avslutning, men beina responderer dårlig. Totalt sett var det fint i skogen, morsom løype og et resultat som muligens tilsvarte forventningene.